Journal

NO
14/03/19 • Review : Siren Løkaas

Subtil provokasjon og ikke en penis i sikte

NO
14/03/19 • Review : Siren Løkaas

Subtil provokasjon og ikke en penis i sikte

Les Siren Løkaas’ anmeldelse av Bjarne Melgaards utstilling En ost på en sydhavsøy og Chill out med Kristina Lugn som står til 17. mars på BGE Contemporary Art Projects i Stavanger. Melgaards karaktersterke strek går igjen i alle verkene, men Løkaas peker på at vi her blir presentert for en mye mer neddempet og subtil versjon av Melgaards kunst.

Bjarne Melgaards utstilling En ost på en sydhavsøy og Chill out med Kristina Lugn består av verk laget med blekk, tusj, og oljemaling. Utstillingen på BGE Contemporary Art Projects i Stavanger er delt opp i tre seksjoner, hvorav en består av selvportrett, en seksjon er verk med «Chill out» i tittelen, mens resten er basert på poesien til den svenske dikteren Kristina Lugn. Sistnevnte kategori er produsert spesifikt til denne utstillingen, og ifølge galleriet er disse verkene så nymalte at malingen ikke har tørket enda.

De nyeste verkene er tre oljemalerier som alle har tekstene til Lugn som inspirasjonskilde. Maleriet Komposisjon med Kristina Lugn hvor diktsamlingen ‘Hej då, ha det så bra!’ bryter gjennom overflate er det første maleriet av Melgaard jeg har sett som ikke har tekst malt direkte på lerretet med en distinktiv svarte bokstavstrek. Melgaard har i disse tre tekstløse maleriene «oversatt» ordene til visuelle framstillinger. Han kombinerer fascinerende og tilsynelatende søte motiver med fantastiske fargekombinasjoner. Det er litt uklart hvordan tekstutdragene forholder seg til de malte objektene i verkenes visuelle utforming, men jeg tar meg selv i å ikke bry meg om dette.

Melgaards kunst er så god at jeg ikke går lei av å vandre rundt i utstillingen. Maleriet med tittelen Figurer med Kristina Lugn som tar en ettermiddagslur i forstaden utenfor Stockholm på 70-tallet etter å ha skrevet: ‘Till min man om han kunde läsa’ skaper flere spørsmål enn svar fordi tittelen refererer til en annen diktsamling av Kristina Lugn enn den vi har tilgang til. Noe jeg tror er meningen, tittelen tatt i betraktning. Verket består nemlig av en liggende fargerik skygge, med to mørke vesener bak som ser ut som leketøy. Bruken av rødt, oransje og gult gir klare assosiasjoner til 70-tallets estetikk, men jeg tror man kan oppnå flere koblinger til det poetiske utgangspunktet med en grundigere lesning av Kristina Lugn.

Det var ikke så lett å få lest noe som helst av Kristina Lugn mens man besøkte utstillingen. Galleriet har to kopier av diktsamlingen Hej då, ha det så bra! av Lugn til utlån, men boken er dessverre ikke til salgs i bokhandelen. Titlene til flere av Melgaards verk er utdrag fra Lugns poesi, så det hadde vært interessant å få vite noe mer om henne, og om Melgaards forhold til poesien hennes. Ut fra den korte forfatterbiografien i diktsamlingen er hun lyriker og dramatiker, og siden hennes debut i 1975 har hun gitt ut syv diktsamlinger. I flere av diktsamlingene skisserer hun uhyggelige deler av hverdagen som isolasjon, å mislykkes, eller følelsen av å ikke strekke til. Disse temaene har en tydelig likhet med Melgaards malerier. Annet tekstmateriale til utstillingen består bare av en brosjyre med titler og pris. Jeg blir nysgjerrig på en dypere sammenhengen mellom verkene og verkenes titler, men tiden tillater det ikke fordi neste gallerigjest ønsker å lese i den tilgjengelige diktsamlingen. På BGEs nettsider står det at «Konseptet, prosessen og tankene som dukker opp i det man skaper kunst» er et utgangspunkt for utstillingen. Det virker da merkelig at vi ikke har mulighet til å forstå mer av prosessen ved hjelp av noe annet enn verkene selv og verkenes titler.

Bjarne Melgaard. Installasjonsfoto: Jan Inge Haga

Ved første øyekast er verkene til Melgaard i denne utstillingen ufarlige og nesten barnlige i bruken av farger og karakterer. I Uten tittel fra 2018 hvor to hunder er kledd i kjoler og ser ganske søte ut, ser man likevel en underliggende mening som er mer provokativ enn hva to hunder kledd i kjoler i utgangspunktet tilsier. Melgaard bruker tekst i dette verket, og på lerretet står det blant annet skrevet «Nanna og Frigg mikrodoserer mens de hører på Ultra Naté». Hundene kan se ut som en versjon av rasen fransk bulldog, lignende den kunstneren selv har to av. Å mikrodosere er ifølge nettstedet EmmaSofia et uttrykk som betyr at man tar små doser med psykedelika som LSD eller psilosybin over en kort periode for å oppnå blant annet nytenking og tilstedeværelse. EmmaSofia er en politisk medlemsorganisasjon som arbeider for en kunnskapsbasert ruspolitikk. Det amerikansk web- og papirbaserte magasinet Wired skrev i 2016 om ansatte i Silicon Valley som mikrodoserte LSD for å øke kreativitet og få inspirasjon. Også i Norge brukes dette, for eksempel så har noen studenter og kunstnere snakket åpent om dette. Melgaard er en av dem som er åpen rundt sin eksperimentering med psykedelika.

Noen av verkene i BGE ble nylig vist i Galleri Brandstrup i Oslo under tittelen Regionalt norsk maleri, Nanna og Frigg microdoserer og en ny roman i et gallerirom opplyst av rosa lysrør. Lyset ga alle som kom inn et sykelig skjær i huden. I Stavanger derimot vises utstillingen i en tradisjonell hvit kube. De fargerike verkene står i fin kontrast til de lyse rommene, men det hadde vært interessant å se en videreføring av lysbruken fra Galleri Brandstup. Det hadde en utdypende effekt på verkene, og forsterket tematikker som paranoia, sanseforvridning og psykedelika.

I Selvportrett etter å ha fått alle dine personlige eiendeler levert i en søppelpose fra 2019 har Melgaard malt seg selv med et åpent hull i brystet foran hjertet hvor kreativitet, eller kanskje angst og avhengighet, fosser ut på lerretet. Selvportrettene går igjen i kunstnerskapet til Melgaard. I dette portrettet har han en nesten flammende rød bakgrunn, en skyggelagt kropp i blåtoner og blågrå øyne. Det er tydelig at eksistensielle spørsmål og paranoia tar stor plass i forhold til ham selv og andre.

Melgaard er kjent for å utfordre seg selv som kunstner. Han bruker kroppen og kjønnet som utgangspunkt for å lage kunst som tar opp aktuelle og tabubelagte tema, og eksistensielle spørsmål. Hans utforsking av SM-miljø, Black Metal-kultur og sterke narkotiske stoffer er ofte tema i hans kunst. Han har gjennom hele sitt kunstnerskap skapt maleri, objekter, tekst, og tegning som innkapsler rå seksualitet, subkultur og selvbiografiske elementer. Melgaard ble tidlig kritikerrost i nasjonal og internasjonal presse for denne grensesprengende kunsten. I utstillingen ved BGE ser vi en mye mer neddempet og subtil versjon av Melgaards kunst, hvor de samme elementene ligger mer i en subtekst enn malt tekst. Det er ikke en penis å se i denne utstillingen, i motsetning til for eksempel utstillingen En borgerlig byrde fra Galleri Brandstrup i 2018 hvor man i flere verk fant større peniser enn personer.

Bjarne Melgaard. Installasjonsfoto: Jan Inge Haga

Utstillingen i Stavanger har hunder med menneskelige trekk og det som kan ligne på barns leketøy side om side med selvportrett av Melgaard. Flere av verkene har lystige og lyse farger i bakgrunnen, som lys grønn, himmelblå, rosa og gul. Det er nytt for meg å se ham bruke slike farger. Det nærmeste, fra hans hånd, som kan ligne dette uttrykket er hans serie malerier kalt Pink Panther  fra 2012. I disse maleriene brukte Melgaard pastellnyanser av blå, rosa og turkis som en parallell til den britisk-amerikanske filmserien The Pink Panther – om den inkompetente franske detektiven Jacques Clouseau. Alle maleriene i BGEs utstilling har kunstnerens karakteristiske uttrykk, deriblant de nylagde verkene uten svarte tekstelementer. Den nye bruken av tekst hos Melgaard markerer en ny vending hos kunstneren. Samtidig beholdes det karakteristiske ved hans kunstnerskap. Helheten eller Melgaardheten finnes i både motiv og fargebruk.

 


Siren Løkaas er freelance journalist og tidligere formidler ved Stavanger kunstmuseum. Hun har en bachelorgrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og i tekst og skribent fra Westerdals Act. Samt en mastergrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen.