Journal

NO
10/12/19 • Interview : Astrid H. Windingstad

Intervju: Andreas Soma

NO
10/12/19 • Interview : Astrid H. Windingstad

Intervju: Andreas Soma

Den Stockholmsbaserte kunstneren Andreas Soma lanserte i høst en kunstnerbok "Grand Excelsior Principi di Savoia Tubus" som handler om å tegne. For Soma er tegning en barnesykdom han ikke ønsker å bli kvitt. Medier som skulptur og maleri er en del av bakgrunnen hans, mens lyd og musikk etter hvert har blitt en viktig del av arbeidene hans. Nedenfor forteller Soma om boken, sin bakgrunn, om å undervise og flere aspekter ved å tegne.

Astrid Helen Windingstad: Hei Andreas, nå sitter jeg her med boken din Grand Excelsior Principi di Savoia Tubus utgitt på Villhund forlag i september. Den består i hovedsak av mange og møysommelige tegninger av rør. Hva er bakgrunnshistorien til boken?

Andreas Soma: Bakgrunnen er at jeg ble spurt av Arild Rein om å lage et bilde til den siste boken hans Rotteland, som ble utgitt på Samlaget i år. Vi er gamle venner og jeg har tidligere laget flere omslag til bøkene hans. Han ønsket et bilde av en rotte og hadde noen forslag jeg kunne jobbe med. Tanken var at omslaget skulle være i forlengelse av den såkalte Stavangertrilogien, hvor jeg hadde laget ulike dyr på omslagene til bøkene Hundedagene, Grisekoret og Kaninbyen. Men rottene ble ikke bra og det var kjedelig å tegne, så jeg begynte å prøve ut andre idéer og retninger. Blant annet kom jeg fram til at rottene jo bor i kloakkrør. Jeg tegnet noen rør og syntes det fungerte. Det var moro å tegne. En bra form med rom og volum. Jeg likte også den industrielle, litt harde formen. Etterhvert syntes jeg også at rør hadde andre koplinger til boken. For eksempel husker jeg de enorme rørlagrene til Nordsjøen i Dusaviken og byggingen av plattformer i Jåttavågen når jeg vokste opp. Oljerør er penger og kapital og det økonomiske grunnlaget for Stavanger og Norge. Rør er også konflikt og vold, som for eksempel en bombe, kanon, pistol eller geværpipe. Det er kropp, blodårer og tarmsystem. Lyd som i blåseinstrumenter, orgel, tromme og sirener. Penis og vagina. Jeg begynte å utvikle en teori om at alt er rør. Jeg så en dokumentarfilm om antikkens Roma der det første kloakksystemet ble utviklet, og gjorde det mulig å bygge et samfunn og en by som kunne bli så stor; den første metropolen. Alt er rør, ledninger og slanger. Det er avløp og psykologiske dyp og avgrunner. Liv og død.

 

Vel – mulig jeg overdriver. Men jeg ble veldig fornøyd med det ferdige bokcoveret til Rotteland. Benjamin Hickethier formgav omslaget. Jeg hadde mange tegninger av rør og det gode samarbeidet med Rotteland gjorde at Arild og Benjamin inviterte meg til å lage en bok på Villhund forlag i serien #0,00. Det er en mer åpen og eksperimentell serie de gir ut. Min bok er #0,02 i serien. Egentlig tror jeg at boken, for meg, handler mest om det å tegne. Selve lysten og prosessen og mulighetene ved tegning. Jeg har alltid likt å tegne. Det er som min kompis Patrick Nilsson sier – tegning er som en barnesykdom man ikke ønsker å bli kvitt.

AHW: Tittelen på boken, Grand Excelsior Principi di Savoia Tubus, hva betyr den?

AS: Tittelen kommer fra noe jeg lenge har hatt lyst å bruke. Som student leste jeg The Philosophy of Andy Warhol: (From A to B and Back Again). 1 Det er ikke en veldig viktig bok men har noen sitat jeg liker, som for eksempel: "I never read I just look at pictures". I en del av boken, jeg tror det er kapittelet om Luxury, snakker Warhol om at i Amerika heter hotellene for eksempel Grand Hotel, men i Italia heter de Grand Excelsior Principi di Savoia Hotel. Jeg syntes det var noe veldig fint i dette, men samtidig også noe tragikomisk. Når jeg laget boken ville jeg at den skulle være enkel i formen, som en VVS-katalog over typer av rør. 2 ]Det stod mellom å kalle boken "24 rør" eller å velge en tittel som stod i mer kontrast til innholdet. Jeg gikk for den barokke versjonen, men er ikke sikker på om det ble 100% rett. Men "tubus" er rør på latinsk, og jeg liker enda den noe melankolsk-tragiske opphøyelsen av rør som ligger i tittelen.

  1. Andy Warhol, The philosophy of Andy Warhol: (From A to B and Back Again), (Orlando: Harcourt, 1975).
  1. VVS er en forkortelse for varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk.

AHW: Kan du si litt om teknikken i boken? Jeg synes detaljene i tegningene kommer overraskende godt frem.

AS: Boken består av tegninger med blyant og kulepenn, men som er trykket med en risograf. Risotrykk er en teknikk som kan beskrives som en blanding mellom klassisk silketrykk og en kopimaskin. Det er en japansk teknikk som bruker matte transparente soyabaserte farger, og som blir trykket en om gangen. Resultatet blir et følsomt, mettet, og litt ujevnt uttrykk med mange nyanser, men samtidig, som du sier, overraskende skarpt i linjer og strek. Jeg liker fargene i riso. Det er tydelige og klare farger som det går an å blande ved trykke i flere lag over hverandre. Jeg ville ha det mest mulig likt en tegning denne gang, og valgte å bare trykke to farger separat. Men jeg håper jeg får mulighet til å lage flere bøker og trykk med teknikken, og kanskje også trykke med flere farger.

AHW: Du har utdannelse fra Düsseldorf, København og Bergen, men bor og jobber for det meste i Stockholm og Stavanger. Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?

AS: Jeg er født og oppvokst i Stavanger, men flyttet ganske tidlig til Bergen og begynte på Kunstakademiet der. Etter to år dro jeg på utveksling til akademiet i Düsseldorf i nesten 2 år, noe som hadde stor betydning for meg. Jeg likte konfrontasjonen i det tyske systemet. Det var mer motstand enn i Bergen. Jeg gikk på skulptur i Bergen og i en skulpturklasse hos Klaus Rinke i Düsseldorf. Det var mest fordi skulpturavdelingene var mer åpne for eksperimentering enn maleriklassene på den tiden. Samtidig malte jeg og fordypet meg i farge. Jeg hadde kontakt med studenter i klassen til Gerhard Richter og møtte ham noen ganger. Han var en vennlig mann og jeg likte holdningen hans om at alt kan males; at uansett hvilken stil du maler så er det samme prosess og like komplisert. Maleri er det vanskeligste som finnes, og også det som interesserer meg mest når det er riktig bra. Men jeg tror at bakgrunnen min fra arbeid med skulptur og installasjon også er en god erfaring. Jeg liker det konkrete med material og ting, med ready-mades. Tegningene av rør kommer nok mye derfra. Det er på en måte tegnede skulpturer.

 

Etter Düsseldorf fikk jeg familie i Stockholm og har hatt det som base siden da. Men jeg var tre år i København hvor jeg gikk på videreutdannelse ved Akademiet. Det var mer teori i undervisningen der. København var først med dette, iallfall i Norden, og videreutdannelsen jeg tok ble senere grunnlaget for det som er master i dag. Jeg også har god kontakt med Stavanger; jeg har røtter og venner her, og arbeider også deltid på Kunstskolen. Det fungerer faktisk bra. Det kan være krevende, men for det meste utrolig fint å få arbeide med yngre mennesker som sliter hver dag med de samme problemene som meg selv. Det er fantastisk å se energien og hvordan studentene utvikler seg i den tiden de går på skolen. Jeg er alltid like overrasket over hva de finner på, og imponert over hvor bra avgangsutstillingene blir, som de siste årene har vært på Tou.

 

AHW: Hva underviser du i på Kunstskolen i Rogaland? Du nevner at undervisningen fungerer bra i forhold til ditt eget arbeid. At dere jobber med de samme problemene i undervisningen som du ofte gjør i ditt kunstnerskap. Det er jo interessant – betyr det at du på den måten utvikler ditt eget kunstnerskap gjennom undervisningen? Kan du si litt mer om på hvilken måte dere jobber med de samme problemene?

AS: Det er ulike og varierende perioder på kunstskolen. Noen ganger kan det være et kurs i maleri og tegning, eller bruk av rom gjennom skulptur og installasjon. Det kan være en innføring i ulike teknikker, diskusjon om materialer eller om presentasjon av verk. Andre ganger, særlig i andre klasse, handler det mer om refleksjon eller å øke bevisstheten og forståelsen for studentenes egne fordypning og retning i arbeidet sitt. Undervisningen består ofte av samtaler i gruppe eller individuell dialog. Arbeidet med unge kunststudenter gjør at jeg må være fokusert, konsentrert, forberedt, og oppdatert. Jeg må ha et dynamisk syn på kunst og stadig omprøve, noe som kan være krevende men som også gir mye tilbake. Jeg synes at arbeidet med undervisning har blitt en viktig del av det kunstneriske arbeidet mitt, og min egen utvikling som kunster. Men det er også bra at jeg bare jobber i perioder, for eksempel to uker om gangen med hundre prosent undervisning, slik at når jeg drar tilbake til atelieret i Stockholm kan jeg også slippe det helt en stund.

 

Det jeg sa om at vi jobber med de samme problemene – med det mener jeg at vi har de samme problemstillingene. Det kan være formale problem, noe med material, eller noe teknisk som må løses. Det kan også handle om innhold og idéer, men det er jo også det som gjør arbeidet interessant, så kanskje ikke at det er et problem egentlig. Jeg ser på studentene som yngre kolleger, der jeg bare har mer erfaring enn dem. Jeg oppfatter kunsten som den siste frie sonen, noe som er utrolig spennende men også utrolig komplekst. Noen ganger fungerer kommunikasjonen, og da kan det være verdens beste jobb og fantastisk å se hva studentene finner på. Vi snakker jo om de tingene som faktisk interesserer meg mest og liker å diskutere.

AHW: Foruten om boken du nettopp gav ut og undervisningen, er det andre ting du jobber med for tiden?

AS: Jeg jobber mot noen utstillinger, blant annet i Norge, Sverige og Italia. De siste årene har blitt en fordypning i tegning, og et prosjekt jeg har arbeidet lenge med er en serie tegninger av mange insekter. Som ung var jeg opptatt av insekter og sprang rundt og samlet på dem, noe jeg mulig har litt dårlig samvittighet for i dag. Jeg har arbeidet lenge med disse tegningene og har sikkert tegnet flere tusen insekter og småkryp; nok til å dekke en vegg på ca 3 x 5 meter, men målet er å kunne fylle et helt rom å gå inn i. Jeg liker tanken på å arbeide smått, intimt og detaljert med noe som også kan oppleves som abstrakt og monumentalt på samme tid. Tusenvis av insekter som kravler rundt på papiret og slåss for sin plass i tilværelsen. Prosjektet har også begynt å handle om kollapsen i naturen, der insekter og blomster forsvinner i galopperende fart uten at vi helt forstår konsekvensene av det.

 

Andreas Soma, a Bugs Life Close. Photo: Johan Knobe
Andreas Soma, a Bugs Life Close. Photo: Johan Knobe

Lyd og musikk er en annen viktig referanse for meg, og jeg arbeider også med lyd i et idébasert prosjekt som går under navnet REGLER. Dette er et samarbeid med Anders Bryngelsson  og Mattin, en musiker og en kunstner som blant annet arbeider med noise, eksperimentell lyd og noe Mattin kaller sosial dissonans. REGLER går kort ut på å skape et sett av begrensninger, rammer og regler som man arbeider ut ifra. Det kan være å bruke lyd fra tegning med kontaktmikrofoner, eller fysisk spille så lenge og hardt man orker, eller ikke spille i det hele tatt og ta opp lyden fra dette. Blant annet var jeg med å spille inn en performance eller ”konsert” i Berlin som jeg håper blir gitt ut som LP.

Andreas Soma, Anders Bryngelsson og Mattin, REGLER, klipp (lydfil). 

Selve lyden er to ganger 45 minutter av tegning på materialer og instrumenter som papir, treplater, trommer og el-gitar, tatt opp med kontaktmikrofoner og mikset gjennom ulike synther, filtre og pedaler. Mulig det er det perfekte soundtracket å ha på atelieret mens man jobber.

REGLER, Performance Regel #10, Mädchenkammer, Berlin. Photo: Irene Gellein
Andreas Soma, Lydtegning fra Mädchenkammer, Berlin.
Anders Bryngelsson/Regler, Skisse til LP cover, Andreas Soma Lydtegning, Expensive Music, Stockholm

For meg er arbeidet med coveret eller LP-objektet også veldig viktig. Vi har sammen med tegninger og fotografier fra innspillingen en lang, nesten abstrakt tekst fra forfatter og filosof Andrei Chitu som befant seg blant publikum under performancen. Han kom fram til oss etterpå og sa han forstod hva vi holdt på med og om han kunne få skrive en tekst. Teksten han leverte, ”On Reglers’ Minimalism”, har på en måte likheter til lyden og er verd en utgivelse bare den.

Alt er klart for å gi ut LP bortsett fra finansieringen, men jeg håper vi får gitt den ut; om ikke annet bare for det hadde vært moro å gi ut en plate.


Andreas Soma er født og oppvokst i Stavanger, men bor og arbeider i Stockholm. Han jobber med forskjellige typer medier som tegning, lyd, musikk, men også skulptur og maleri. Du kan lese mer om hans arbeider på andreassoma.com